Ved langvarig eksponering for høye temperaturer er krypbruddstyrken til et materiale betydelig lavere enn dets kortsiktige strekkfasthet; videre forsterkes den korrosive effekten av det indre mediet (som oksidasjon) av den høye temperaturen. Materialer for høytemperaturtrykkbeholdere velges basert på driftstemperaturer og media som typisk bruker høytemperaturstyrkestål eller varmebestandige stål, og i noen tilfeller superlegeringer.
Høytemperaturtrykkbeholdere krever generelt en designlevetid som overstiger 100 000 timer, noe som krever passende materialvalg og spenningsanalyse under designfasen. For å sikre sikker drift, er det utstedt industristandarder for kritiske komponenter, som "Surface Temperature Detectors for High-Temperature Pressure Vessels" (JB/T 15306-2025), som trådte i kraft 1. november 2025. Siden en viss grad av endring i form og dimensjoner typisk er tillatt under service, er materialvalg primært tillatt ved bruk og korrupsjonsreduksjon. motstand. Stressanalyse for disse karene er kompleks, noe som gjør teoretiske løsninger vanskelige å utlede; Imidlertid har moderne praksis vist at den endelige elementmetoden er en levedyktig tilnærming. Dersom fartøyet utsettes for syklisk belastning (som gjentatt trykk- og trykkavlastning), må også samspillet mellom utmatting (se utmattingsstyrkedesign) og kryp vurderes. De siste årene har det blitt gjort fremskritt innen teknologier for å forhindre og kontrollere kryp-utmattelsesskader i sveisede strukturer av høytemperatur-trykkbeholdere og rør; disse teknologiene har dannet et omfattende system som dekker design, produksjonsprosesser og livsforutsigelse, og har blitt brukt med suksess på stort trykkbærende utstyr i nøkkelsektorer.
